Den mannen kom fra en helt annet tid Som et gjenskinn fra en ild som brant en gang Den mannen ble en venn av mitt liv Så blei han stille og så blei han en sang Og hvem skal dømme? Månen steig og sank Og glassene blei tømt Vi er vi drømmer Så blir det daggry Og drømmene er drømt
Den dagen var som en helt vanlig dag Du veit en sånn dag da ikke noe skjer Så ringer noen et sted langt borte fra Og sier at han som var her, han er ikke mer
Og hvem skal dømme? Månen steig og sank Og glassene blei tømt Vi er vi drømmer Så blir det daggry Og drømmene er drømt
Den mannen var fra en helt annet tid Den tida som alle mine sanger kommer fra Det skreik en fugl, noen skyer drev forbi Men ellers var det en helt vanlig dag
Og hvem skal dømme? Månen steig og sank Og glassene blei tømt Vi er vi drømmer Så blir det daggry Og drømmene er drømt
Så blir det daggry Og drømmene er drømt
----------------------------
That man came from a whole other time Like reflections of a fire that burned long ago That man became my friend for life Then he was silenced, and so became a song And who should judge? The moon rose and fell And the glasses were emptied We are, we dream Then the dawn comes And our dreams are dreamt
That day was just like any other day You know, a day when nothing much happens Then someone calls from a place far away And says that he who was here, he isn't anymore
And who should judge? The moon rose and fell And the glasses were emptied We are, we dream Then the dawn comes And our dreams are dreamt
The man was from a whole other time The time where all my songs come from A bird cried, some clouds drifted by But otherwise, it was a completely ordinary day
And who should judge? The moon rose and fell And the glasses were emptied We are, we dream Then the dawn comes And our dreams are dreamt
Printer Friendly Version